Pels stell/Bading

Av Tove C. Wikman Strand

Generelt om pelsstell på afghansk mynde

Det er alltid lettere å forebygge enn å redde en ødelagt pels. De ukentlige badene (eller hvor ofte du har funnet
ut at du vil bade for å holde din afghaner i pels) skal være hellige dager. Ikke utsett noe til dagen etter, da kan du legge på en times ekstra jobb.
Pass på ørene mellom badene. Bruk hette når de spiser og bind gjerne opp ørene etter hvert som de blir lange nok.
Bruk skikkelige pelsprodukter. Det lønner seg ofte å kjøpe store dunker med shampo og balsam(3 eller 5 l).
Gode produkter er feks. Laser Lites, #1 All Systems, KW og Coat Handler for å nevne noen.
Bruk gode børster. For å få frem en god og sunn pels, er det viktig å bruke gode produkter og god tid. Dette er replicas de relojesen fin anledning for sosial trening også. Ikke børste på tørr pels - bør å finne gode baderutiner, slik at du slipper å børste mellom badene. Pelsen er mer elastisk når den er våt - dermed brekker den ikke så lett.
Det kan lønne seg å investere i en gulv-føhner. Denne vil lette arbeidet ditt betraktelig.
Lytt til oppdretteren din - han/hun kan bistå deg med mange års erfaring som kommer deg til nytte.

Her kommer litt info fra utvalget om bading og føhning. Det finnes ingen fasit på dette - Det som passer for meg - er ikke sikkert passer for deg. Finn ut hva som passer for deg og din hund. Lykke til!

Bading

Hvor ofte du bør bade, avhenger av hundens alder, pelsens lengde og pelsens struktur.
En valp må ikke bades hver uke, men gode vaner dannes tidlig, så ikke la det gå for lenge mellom hvert bad. En voksen afghaner trenger generelt et bad i uken, noen ganger oftere når de feller valpepelsen. Noen må bade opp til 2 ganger pr uke for å holde pelsen flokefri.

Her følger noen tips til bading av afghaneren din.

Før du begynner, så sjekk ørene til hunden og bruk ørerens om nødvendig. Bruk også en vatt-dott som du putter i øret. Da unngår du at hunden får vann i øret, samt at det virker dempende på lyden fra føhneren. Husk å ta de ut da du er ferdig.

Før du skal shamponere- så må du få pelsen helt våt. Begynn bakfra og jobb deg fremover. Løft opp pelsen lag for lag og sørg for at du kommer helt inn til skinnet. Sjekk gjerne en ekstra gang når du tror du er ferdig.

 
Når du har fått hunden helt våt, er det tid for shampo. Hell litt shampo i en 10l-bøtte og fyll på med varmt vann. Bland shampoen godt opp med vannet. Begynn med venstre bakben som først settes i bøtta.

 
Bruk en plastkopp eller lign. som øsekar og hell shampoen over pelsen. Dra ut lag for lag og sørg for at shampoen kommer godt inni pelsen. På ryggen kan du godt massere litt, men ellers klemmer du shampoen inn i pelsen. Når du er ferdig med bakbenet setter du bøtta under magen og heller videre shampo over ryggen og magepartiet. Sørg igjen for at du får shamponert alle lagene med pels.

Underveis vil du gjerne støte på noen floker. Jobber du litt med disse mens du bader, blir de lettere å få opp etterpå. Husk at pelsen er elastisk når den er våt. Bruk fingrene og dra flokene forsiktig fra hverandre. Del den opp i mindre biter.
Når du er ferdig med å shamponere begge sidene, er det klart for å skylle. Vær veldig nøye med å skylle ut all shampoen. Det skal ikke være noen rester av shampo i pelsen.

Hvis du bader hver uke og det ikke er spesielt møkkete ute – er det nok med å shamponere en gang. Men- spesielt om våren, når det er støvete og møkkete langs gatene, må vi shamponere to ganger og da gjerne med en stripping-shampo først. En stripping shampo er anbefalt og bruke en gang pr mnd for å fjerne olje, støv og annet som bygger seg opp i pelsen. Når du er ferdig med siste shamponering, så klemmer du vannet ut av pelsen.

Bruk hendene først, og tørk etter med et håndkle etterpå. Pelsen skal være håndkle-tørt før vi begynner med balsam. Hvis pelsen er våt da du heller over balsam, vil ikke pelsen trekke til seg balsamen, men bare renne av.

Etter du har tørket med håndkle, vil hunden garantert prøve å riste seg. Ta da tak øverst på halen og hold her mens den rister. Det er mange afghanere som har knekt halen i badekaret. Halen er lang og tynn og når den rister seg smeller det skikkelig. Pass på dette ellers også i løpet av badingen – den kommer garantert til å riste seg flere ganger!

Ta balsam i bøtta, litt mer balsam enn shampo. Fyll på med varmt vann og bland balsamen godt med vannet. Hell balsamen på pelsen på samme måte som med shampoen, men ikke hell balsam over sadelen.

Jobb videre med flokene som du fant da du shamponerte. Balsamen er glattere i konsistens en shampoen, så du får ofte løsnet floken enda mer i balsamen.

Det finnes mange produkter som kan tilsettes i feks. balsamen, for å gi bedre pelskvalitet og lette utbørstingen. Noen velger også å sette inn hunden med en oljeblanding - som noen mener letter pelsarbeidet. Snakk med oppdretter og andre afghanereiere - det er mange gode tips å få!

Noen skyller ut all balsamen mens andre lar noe sitte igjen. Når du har gått over hele hunden med balsam –så heller du resten av bøtta over pelsen. Begynn ved halsen over sidene mot halen. Som sagt, ikke over ryggen -her skal pelsen være stri. Så klemmer du ut vannet av pelsen igjen – og går over med håndkle eller skyller ut den ønsket mengde med balsam.

Tørk hunden godt. Det går en del håndkler til badingen, men man kan også bruke såkalte Pluto-duker, som suger opp vann og kan vris og brukes om igjen. Pass på at du klemmer vannet ut ved hjelp av håndkle/pluto-duk. IKKE masser og bruk roterende bevegelser. Da lager du floker.

Når hunden er håndkle-tørr – så kan den flyttes over på bordet. Noen liker å bruke galge, for da står hunden i ro. Pass på at galgen ikke er for stram. Noen lar hundene ligge under håndkler i et par timer før de begynner å føhne. Hvis pelsen ikke floker, kan dette være tidsbesparende. Men ikke gjør dette hvis du skal på utstilling. Da må pelsen føhnes fra våt tilstand, ellers blir det fort krøller.

Føhning

Nå står hunden på bordet. Først legger vi et håndkle rundt midjen , som festes med klyper. Dette for at pelsen ikke skal tørke her, slik at det er letter å gre ut floker.

Begynn alltid med venstre side. Dette er ”utstillingssiden” – den siden som vender mot dommeren i ringen. Begynn med bakbenet. Jeg grer meg igjennom benet fra toppen og nedover. Etter hvert som jeg er ferdig meg et område, fester jeg opp med klyper. Slik fortsetter jeg nedover.

Når jeg så har gredd igjennom hele benet, så begynner jeg å føhne. Da er all pelsen satt opp i klyper, og jeg begynner nedenfra og opp. Slipp opp en og en klype ettersom du arbeider deg oppover. Pass på at du får området helt tørt før du begynner på neste. Husk også innsiden av benet.

Børst og føhn alltid den veien som pelsen skal ligge. Kjenner du at børsten sitter fast i en floke, så ta for deg den floken før du går videre. Om resten av pelsen da er i veien – så bruk flere klyper og få pelsen unna området der du børster. Rådfør deg med oppdretter mtp børster. Det finnes gode og dårlige børster. Ofte vanskelig å finne gode børster for afghanere i Norge. Del floken først opp med fingrene til mindre deler – så kan du bruke karden. Det finnes gode, myke karder som ikke skader pelsen, men styr unna de harde. Så lenge pelsen er ren og flokefri gjør de myke ingen skade.

Gjør deg helt ferdig med bakbenet og halen før du går videre på kroppen.

Pass godt på området mellom tredeputene – der blir det ofte småfloker som lugger lett. Her er karden god å bruke. For hannhundene – må man spesielt være obs på området mellom testiklene. Her blir det fort floker. Det greieste er å holde dette området flokefri – man kan klippe, men ikke klipp for kort. Klipper du helt inntil her – så stikker det veldig for dem når pelsen gror ut igjen.

Nå kan du ta av håndkle. Del opp det øverste laget av pelsen på magen i to, og sett de opp med klyper.

Så kan du begynne å gre ut pelsen under. Om det ikke er floker, kan du gå rett på å føhne. Føhn det underste laget tørt før du slipper opp de to klypene

 Børst godt igjennom hele mage-partiet og sørg for at området er helt flokefritt. Så setter du dette området opp i en klype før du går videre på forbenet.

 
Gjør det samme med forbenet som med bakbenet; begynn ovenfra og børst deg igjennom- lag for lag – og sett på klyper etter hvert som du er ferdig med ett område. Når du har børstet gjennom hele benet, så begynner du nedenfra og føhner.

 
Mange vil sikkert oppleve at hundene er kilne på frambena. De trekker til seg benet og vil ikke stå i ro. For å unngå dette kan du ta tak i benet og strekke det fram og holde med venstre hånd mens du børster. Da lærer de seg fort at det ikke nytter å protestere, og du kan børste i fred, og kommer til både på for og baksiden, samt oppe ved albuen – hvor det setter seg lett floker.

 
Når du er ferdig med benet og fronten, så går du videre på ørene. De færreste afghanere liker ikke å få ørene sine føhnet, de vil forsøke å vri seg unna. Et råd kan være å føhne det grøvste med gulv- føhneren, samt å etter-føhner med en håndføhner til det er helt tørt.

Ikke glem å klippe negler mens de står på bordet! Løft opp bena bakover som man gjør på hesten, og de står helt rolige! Kjøp Klip-Stop på dyrebutikken just in case! Dette er en effektiv blodstopper om uhellet skulle være ute!

 
Når de er ferdig føhnet og helt tørre, kan det være lurt å feste håret på hodet og ørene med strikker evt. plastposer. Da har du mulighet til å spare til langt ørebeheng.

 
Sjekk alltid med en kam til slutt at ikke noe av øreflippen er med under strikken. Da kan blodtilførselen stoppe opp og øreflippen kan rett og slett falle av.

RAS

Om rasen

Historie

Afghanerens hjemland er Afghanistan, men man regner også områdene i Nord-India og dagens Pakistan som rasens opprinnelsessted. I hjemlandet brukes de fremdeles til jakt, og den regnes som en dyrebar ”nyttegjenstand”, og ikke som resten av verden, hvor den utelukkende brukes som selskapshund. Rasens opprinnelige anvendelse som er hetsjakt, hvor hunden løper viltet opp i vanskelig fremkommelig og kupert terreng, krever en kraftig bygning med forholdsvis kort rygg og sterkt bakparti. Hunden skal bevege seg lett og smidig med høyt båret hode og hale, nærmest som om den hele tiden er som en spendt fjær, som når som helst kan forsette i flygende galopp.

Man liker å kalle afghaneren verden eldste hunderase. Det er i alle fall sikkert at det er en gammel rase. Det hevdes at det var nettopp den afghanske mynden som var med som representant for hundene i Noahs Ark. Afghaneren er en mynde, som alle har til felles at de jakter med synet (mynder på engelsk: sighthounds).
I prinsippet er det ingen forskjell på mynder og andre jakthunder som selvstendig driver byttet foran seg og til slutt, når det er tilstrekkelig utmattet, knekker nakken på det med et hurtig og kraftig bitt.

Forskjellen ligger i myndenes hurtighet. De kan ta igjen nesten hvilket som helst bytte i løpet av meget kort tid. Til gjengjeld forhindrer farten dem i å bruke nesen under jakten. De skal hele tiden ha byttet i synsfeltet.

Afghaneren kom til England i 1890-årene og i 1895 ble de første hundene utstilt. Det var Mrs Ella Withbread som stilte ut en tispe og en hann ved navn Shahzda og Mooroo. Disse to ble slik en stor sensasjon at da de døde, ble de utstoppet og kan den dag i dag sees på British Museum.

I 1907 kom hunden Zardin til England og det var nettopp denne som senere skulle danne grunnlaget for standarden. Zardin ble invitert til Buckingham Palace for å møte Dronning Alexandra.

"Zardin"

Første verdenskrig satte en stopper for hundeoppdrett i England, men i 1920-årene så kom Major og Mrs. Bell-Murray tilbake til England med et stort antall ”innfødte” Afghanere. Disse hundene var fra grenseområdet mellom Baluchistan og Afghanistan, og sammenlignet med Zardin var de høyere, lengre i kroppen og meget sparsomt bepelset.

I 1925 brakte Mrs Amps noen av sine ”Ghanzni” hunder med fra sin kennel i Afghanistan; en av disse var den senere så berømte Sirdar av Ghazni, som av mange regnes som en av rasens fundamenter. Sirdar minnet av type mye om Zardin.

Det er fra disse to kenneler; Bell-Murray og Ghazni som de europeiske og siden amerikanske afghanere stammer fra. Man kalte den gang Bell-Murray hundene for fjell-afghanere og Ghazni-hundene for ørken afghanerene. I 1924 ble det laget en ny felles standard utifra de beste fra begge varianter. Dagens afghanere er således en blanding av disse to typene. I begynnelsen ble det importert mange forskjellige mer eller mindre behårete varianter fra disse områdene. Størrelsen og proporsjonene varierte veldig, pelsmengde og struktur likeså. Noen var svært elegante, noen var kompakte og tunge. Alt dette ligger i genbanken til dagens afghanere.

Her er et bilde av idealtypen som kanskje de som lagde den nye standarden så for seg - "Westmill Tamasar"

Afghaneren i Norge i dag

Den første afghaneren kom til Norge i 1938. Det har aldri vært en rase med store registreringstall i Norge, men det er mange som er trofaste til rasen og som aldri kunne tenke seg en annen hund.

Den afghanske mynden har ikke sin egen raseklubb i Norge, men Afghanerutvalget i Norge hører inn under Norsk Myndeklubb som eget raseutvalg for rasen. Afghanerutvalget arrangerer egen utstilling, treff for afghanereiere, har egen kolleksjon med logoprodukter, samt er ansvarlig for disse sidene.

Det blir registrert mellom 3 og 5 valpekull i Norge hvert år, mao ingen stor rase.

Men vi som har rasen, kan ikke skjønne at det går an å leve uten. De er snille og hengivne, dog hengivne når det passer dem. Det er vel nettopp deres eiendommelige vesen som tiltaler så mange, for ikke å glemme deres skjønnhet. Finnes det noe vakrere?

Den afghanske mynden er ikke bare en sofahund. Det finnes mange aktiviteter du kan ta med deg din afghaner på. Det er mange av dagens afghanereiere i dag som velger å stille ut sin hund. Mange har ambisjoner om at sin hun skal bli champion, men det som driver de fleste er nok fellesskapet de opplever rundt ringen.

LC- (Lure Coursing) har kommet opp som en ny populær sport for myndeeiere i Norge. LC er falsk jakt på hare – der haren er en plastpose. Les mer om denne sporten under Aktiviteter og LC på sidene våre.

Agility og lydighet – I Sverige, Finland og USA er det mange som er ivrige innenfor både agility og lydighet. I Norge er det vel ingen som vi kjenner til som har drevet med dette som regelmessig trening – bortsett fra noen som har forsøkt seg på agilitybanen (afghaneren elsker det!) og litt i lydighet.

Temperament

En afghaner er en tiger, en løve, en katt og en apekatt i en og samme innpakning.

Da er det vel ikke så unaturlig at et slikt dyr kan drive sin eier til vanvidd i det ene øyeblikket, samt få samme eier i neste øyeblikk til å tape sitt hjerte til dette herlige vesen.

Vil man eie en afghaner – eller rettere sagt eies av den – så er det av aller største nødvendighet at du setter deg godt inn i rasen før du går til anskaffelse av en.

Afghaneren kan være mer eller mindre reservert overfor fremmede. Den vil gjerne se deg an før den kommer bort og hilser, og kanskje ønsker den ikke å hilse i det hele tatt.

En afghaner er også en forkledd tyv. Den hopper gjerne opp på benken og ser om du har glemt noen middagsrester. Den er en kløpper til å åpne kjøleskap og glidelåser på bager.

Dette er IKKE et arrangert bilde, men sier vel alt om afghaneren....

Det temperamentet vi finner på afghaneren i dag, ble formet av nomadene. Da jegeren slapp hunden etter byttet, var hunden på egenhånd. En jaktende hun kan ikke gå tilbake og sjekke med sin herre hva han skal gjøre i neste øyeblikk; å gjøre dette ville kunne medføre at han gikk glipp av byttet. I stedet for måtte afghaneren ta sine egne avgjørelser, og utviklet således seg til å bli en selvstendig hund. En jagende hund måtte også stole på sitt syn og kunne jage på alt som rørte seg. En hund som skulle jage snø leoparder måtte også opptre fryktløs. Summen av dette har blitt rasen slik vi kjenner den i dag.

Det er ikke lov til å drive jakt på levende dyr i Norge i dag. Det er vel også de færreste som tenker på jakthunder da de går til anskaffelse av en afghaner i dag. Men – man bør ha bakgrunnen til disse hundene klart i tankene. Hos enhver mynde ligger jaktlysten der, gjemt like under overflaten. Selv hos den snilleste og mest veltilpassede afghaner kan den dukke opp – som lyn fra klar himmel. En katt som løper over plenen kan utløse en eksplosjon som du sikkert ikke har sett maken til. Da hjelper det lite å rope… At hørselen på denne måten av og til kan svikte, har ikke noe med ulydighet å gjøre. Og det er heller ingen svakhet hos mynder. Alle drivende jakthunder kan oppvise denne form for ”akutt døvhet.”

Stell og mosjon

Leser du gamle hundebøker, står det ofte at afghaneren må gres hver dag.
Gjør du dette, vil du garantert få en slitt og stygg pels. Tørr børsting sliter enormt på pelsen.
Vi har laget et eget kapittel på siden vår som heter pelsstell/bading. Her kan du sikkert få noen tips til stell av din afghaner. Generelt kan vi si at du bør sette av en dag i uken til stell og bad av afghaneren din.

Hvis du ikke liker og kunne tenke deg å stelle pels i 2-3 timer en gang i uken, ja, da bør du styre unna en afghansk mynde.

Afghaneren krever mye mosjon for å holdes i topp kondisjon.
Bør få en god tur hver dag. Vil gjerne løpe løs – men vil også gjerne stikke av, om ikke de har fått mulighet til å gå ofte løse.

Fargevarianter

Alle farger er tillatt på Afghansk Mynde. Her viser vi noen av rolex imitacionfargevariantene. Vi takker norske oppdrettere/eiere for velvillig utlån av bilder.

Gylden uten maske

Silver m/sort maske

Sobel

Gylden m/sort maske

Gylden

Creme

Creme/Domino

Domino

Domino brindle

Hvit/Domino

Black/Brindle

Lys blåbrindle

Black/Tan

Sort/Silver

Blå

Sort

Brindle

Brindle

Sort og black/tan

Black/Tan

Blå

Black/Tan

Silver-Brindle

Creme

Rasestandard

Opprinnelsesland

Afghanistan. Hjemland: Storbritannia.

Helhetsinntrykk

Gir inntrykk av styrke og verdighet, samt en kombinasjon av fart og kraft. Hodet bæres stolt.

Adferd/ temperament

Det østerlandske eller orientalske uttrykket er typisk for rasen. Afganeren ser på og gjennom én. Verdig og reservert og gir et visst inntrykk av villskap.

Hode

Skalle: Lang, ikke for smal, med fremtredende nakkeknøl. Velbalansert, dekket av en lang hårtopp.
Stopp: Svakt.
Nesebrusk: Sort foretrekkes, leverfarget aksepteres på lyse hunder.
Snuteparti: Langt.
Kjever/ tenner: sterke kjever. Perfekt og regelmessig saksebitt. Tangbitt tolereres. Komplett tannsett.
Øyne: Mørke foretrekkes, men gyldne underkjennes ikke. Nesten trekantede, skråner svakt oppover fra indre til ytre øyekrok.
Ører: Ansatt lavt og langt tilbake. Bæres tett inntil hodet. Dekket med lang, silkeaktig pels.
Hals: Lang, sterk, bærer hodet stolt.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette sett forfra fra skulderen og ned. God benstamme.
Skulder: Lang og skråstilt, godt tilbakelagt, muskuløs og sterk uten å virke tung.
Albue: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Rett. Mellomhånd: Lang og fjærende.
Poter: Kraftige og meget store både av lengde og bredde, dekket av lang, tykk pels. Hvelvede tær. Tredeputene ligger godt an mot bakken.

Kropp

Rygg: Rett, moderat lang, muskuløs.
Lend: Rett, bred og forholdsvis kort.
Kryss: Lett fallende mot halen. Hoftebena ganske fremtredende og med god innbyrdes avstand.
Bryst: Temmelig godt buede ribben, god brystdybde.
Hale: Ikke for kort. Lavt ansatt, ringlet ytterst. Heves under bevegelse. Sparsomt behåret.

Baklemmer

Helhetsinntrykk: Kraftige. Stor lengde fra hofte til hase.
Knær: Velvinklete.
Haser: Korte.
Mellomfot: Sporer kan fjernes.
Poter: Lange, men ikke fullt så brede som forpotene, dekket av lang, tykk pels.

Bevegelser

Flytende og fjærende, utpreget stilfulle.

Pels

Hårlag: Lang og av meget tynn struktur på brystkassen, for- og bakben og på flankene. Hos voksne hunder kort og tett pels fra skuldrene bakover langs sadelen. Lang pels fra pannen og bakover med en tydelig silkeaktig hårtopp. Kort pels på snutepartiet. Ører og ben rikelig med pels. Mellomhånd og mellomfot kan ha kort pels. Pelsen må utvikles naturlig.
Farge: Alle farger tillatt.

Størrelse og vekt

Mankehøyde: Hannhunder: 68- 74 cm Tisper: 63- 69 cm

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/ eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI- standard.
Norsk Kennel Klub, 18. mai 2000